{"id":105,"date":"2009-04-27T21:31:02","date_gmt":"2009-04-27T20:31:02","guid":{"rendered":"http:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/?page_id=105"},"modified":"2017-09-22T11:47:38","modified_gmt":"2017-09-22T09:47:38","slug":"geister-krimi-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/?page_id=105","title":{"rendered":"Fachaufsatz: Geister-Krimi"},"content":{"rendered":"

\"Ingeborg_Dahl.pg\"<\/a><\/p>\n

Das Norwegische Medium Ingeborg Dahl.<\/p>\n

(Copyright unbekannt)<\/p>\n

Journal of the Society for Psychical Research, Volume 72.3, Number 892, July 2008, 164-179<\/p>\n

<\/p>\n

THE INGEBORG DAHL CASE REVISITED<\/strong><\/p>\n

Adrian Parker and Annekatrin Puhle<\/strong><\/p>\n

Der Original-Text ist auf Englisch (klicken Sie bitte auf “Englisch” rechts oben). Hier ist die norwegische \u00dcbersetzung:<\/p>\n

Parapsykologiske Notiser nr 67 2009:<\/b><\/p>\n

Tilfellet Ingeborg Dahl \u2013 et tilbakeblikk<\/p>\n

Av Adrian Parker og Annekathrin Puhle<\/p>\n

Oversatt av Per Alhaug<\/p>\n

Nedenst\u00e5ende er en forkortet versjon av artikkelen THE INGEBORG DAHL CASE REVISITED, publisert i \u201dJournal of the Society for Psychical Research\u201d i juli 2008. Saken er lite kjent i v\u00e5r tid, og tidligere dekning i norske media og b\u00f8ker har v\u00e6rt til dels tendensi\u00f8s, s\u00e5 det b\u00f8r v\u00e6re av interesse \u00e5 f\u00e5 frisket opp v\u00e5r kunnskap med en objektiv synsvinkel.<\/i><\/p>\n

Historien om Ingeborg Dahl, som i 1933 i transe foruts\u00e5 sin fars plutselige d\u00f8d, har v\u00e6rt et mysterium for psykisk forskning i \u00e5rtier. I det f\u00f8lgende presenteres materiale og konklusjoner, med hovedvekt p\u00e5 den psykiatrisk\/rettslige unders\u00f8kelse av Ingeborgs mediumskap.<\/p>\n

Innledning<\/b><\/b><\/p>\n

Det spesielle ved dette tilfelle er at retten ikke bare m\u00e5tte forholde seg til p\u00e5standen om at omstendighetene rundt en persons d\u00f8d ble avsl\u00f8rt av en d\u00f8d slektning gjennom et medium, men at informasjonen ble dokumentert hemmelig p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som ga n\u00e6ring til en p\u00e5stand om at informasjonen ble gitt p\u00e5 forh\u00e5nd som bevis p\u00e5 \u00e5nders allvitenhet om \u201dalt som er\u201d.<\/p>\n

Hendelsene fant sted p\u00e5 30-tallet, og ble unders\u00f8kt av H\u00f8yesterett, med bistand av betydelige psykologiske og kriminaltekniske ressurser. Familien Dahl ble etter hvert overbevist om eksistensen av et liv etter d\u00f8den og \u00f8nsket p\u00e5 dette grunnlag \u00e5 verifisere p\u00e5standene om Ingeborgs mediumskap. Historien toppet seg ved at Ingeborg kort tid etter at unders\u00f8kelsene var igangsatt, og ett \u00e5r p\u00e5 forh\u00e5nd, foruts\u00e5 at hennes far, dommer Dahl, ville m\u00f8te en plutselig og uforutsett d\u00f8d. Forutsigelsen, dokumentert i form av automatskrift i transe, viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt n\u00f8yaktig. Det spesielle ved d\u00f8dsfallet var imidlertid at Ingeborg var eneste vitne, noe som fikk kritikere til \u00e5 mistenke mediet for mord, og som bekreftelse p\u00e5 hennes forutsigelse.Ingeborg ble i f\u00f8rst omgang renvasket for slik mistanke, men senere omstendigheter gjorde saken mer uklar. Retten skulle avgj\u00f8re hvorvidt forutsigelsen var \u00e5 betrakte som en del av et drap eller et resultat av en selvoppfyllende antagelse.<\/p>\n

Et interessant aspekt ved denne historien er at rettens overveielser f\u00f8rst ble alminnelig kjent 40 \u00e5r senere. Historien slik den fremkommer her bygger direkte p\u00e5 rettsdokumentene samt \u00f8vrige prim\u00e6rkilder.<\/p>\n

Bakgrunn<\/b><\/b><\/p>\n

Ingeborg ble beskrevet som utpreget intelligent, noe dagdr\u00f8mmende, men velbalansert. Faren, byfogd Dahl, ble for alvor interessert i spiritismen etter \u00e5 ha mistet to s\u00f8nner, henholdsvis etter en drukningsulykke og ved tuberkulose.Samtidig begynte to av hans andre s\u00f8nner eksperimenter med borddans (table-tilting) og fikk angivelig positiv tilbakemelding, som de tok som bevis p\u00e5 kontakt med deres avd\u00f8de bror Ludvig. Mer spesifikt ble det observert levitasjon av en blomst, fra vasen den stod i og opp til et bilde av Ludvig. Etter dette ble familien overbevist om at deres d\u00f8de s\u00f8nn kommuniserte med dem.<\/p>\n

Videre bevis ble s\u00f8kt ved automatskrift, og Ingeborg ble hovedformidler av dette. Til form\u00e5let ble brukt en \u201dplanchette\u201d (en planchette er et bord, montert p\u00e5 sm\u00e5 hjul, hvor tall representerer forskjellige bokstaver i alfabetet, og hvor disse kunne \u201davleses\u201d ved hjelp av enblyantspiss e. l., og hvor hensikten var \u00e5 formidle spiritistiske budskap). Til tider ble koden (linken mellom tall og bokstaver) holdt hemmelig for Ingeborg.<\/p>\n

Ingeborg kunne komme i to forskjellige transetilstander. Den ene var karakterisert ved at Ingeborg kom i en s\u00f8vnlignende tilstand mens hun benyttet seg av planchetten.Under dette kunne hun tilsynelatende verken se bokstaver eller kjenne koden som ble brukt. I transen var Ingeborg ikke p\u00e5virkbar for sansestimuli, og husket heller ikke noe etterp\u00e5. I den andre tilstanden kunne Ingeborg ha noe sansekontakt med omgivelsene, sammen med en forestilling om kontakt med sine avd\u00f8de br\u00f8dre. Av omgivelsene ble hun da beskrevet som barnlig og emosjonell, mens hun overbrakte budskap fra de d\u00f8de hun m\u00f8tte.<\/p>\n

Etter dette ble det rapportert om en rekke mediumistiske fenomener, herunder psykokinese, clairvoyance, samt h\u00e5ndskrevne budskap p\u00e5st\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt med den avd\u00f8des h\u00e5ndskrift.<\/p>\n

Utover 30-tallet ble Ingeborgs mediumskap etter hvert internasjonalt kjent. Thorstein Wereide, som senere i en \u00e5rrekke var leder i Norsk Selskap for Psykisk Forskning (senere NPS), bidro sterkt til dette.<\/p>\n

En oppsiktsvekkende historie ble s\u00e5ledes gjort kjent ved en internasjonal kongress i Athen i 1930, under tittelen \u201dThe Trance Phenomena of Ingeborg Dahl\u201d. Det tilfellet som ble rapportert fant sted i Wereides nyinnkj\u00f8pte hus, hvor Wereides kone, som tydeligvis hadde mediumistiske evner, hadde opplevd en apparisjon av en person som tidligere hadde levd i huset. Ingeborg ble invitert til \u00e5 holde en seanse. Hun hevdet da \u00e5 ha mottatt to gamle brev, stukket i h\u00e5nden hennes av en apparisjon. Ingeborg fortalte at apparisjonen hadde bedt henne brenne brevene p\u00e5 vegne av en avd\u00f8d kvinne som hadde bodd i huset. Siden brevene ikke ble unders\u00f8kt f\u00f8r de ble brent, kunne imidlertid en plausibel forklaring p\u00e5 fenomenet ha v\u00e6rt v\u00e6re at brevene som \u201dmaterialiserte seg\u201d ble produsert ved fingerferdighet fra Ingeborgs side.<\/p>\n

Kort tid etter ovennevnte kongress ble byfogd Dahls bok \u201dVi er alle her\u201d oversatt til engelsk.Boken oppsummerte en rekke hendelser omfattende bl.a. clairvoyance-tester og forekomst av apporter (uforklarlig bevegelse av fysiske gjenstander gjennom en hindring \u2013 \u201dmaterie gjennom materie\u201d), bevitnet av familie og venner.<\/p>\n

P\u00e5st\u00e5tte hendelser<\/b><\/b><\/p>\n

Det fremkom flere kategorier av p\u00e5st\u00e5tte hendelser.<\/p>\n

Meget oppsiktsvekkende var fysiske fenomener: Tilsynekomst av b\u00f8ker, h\u00e5rlokker og blomster, men oftest under ikke etterpr\u00f8vbare forhold, og kun i n\u00e6rv\u00e6r av familie og venner.<\/p>\n

En annen kategori var clairvoyant lesning av forseglede konvolutter sendt utenfra eller overbrakt direkte. Svar kunne s\u00e5 bli gitt ved bruk av \u201dplanchetten\u201d nevnt foran, og hvor Ingeborg hevdet \u00e5 v\u00e6re uvitende om budskapets mening. Kodene brukt i denne sammenheng var imidlertid ofte ganske enkle og kunne tenkes dechiffrert av Ingeborg.<\/p>\n

Ingeborg kunne ogs\u00e5 sitere fra side x i en bok y, som hun senere kunne p\u00e5vise plassert i farens bibliotek. Sistnevnte ferdighet kunne imidlertid ogs\u00e5 tenkes forklart som hukommelseskunst, uten paranormal forankring.<\/p>\n

Eksempler p\u00e5 Ingeborgs mer ekstraordin\u00e6re ferdigheter var evne til direkte kontakt med avd\u00f8de.Under dette kunne Ingeborg v\u00e6re i stand til \u00e5 plukke ut og \u201dfremkalle\u201d avd\u00f8de personer fra gamle gruppebilder. Dette skjedde imidlertid under hva vi i dag vil betegne som ikke kontrollerte omstendigheter.<\/p>\n

Den kanskje mest spektakul\u00e6re ferdighet var av Ingeborgs evne til \u00e5 produsere brev i avd\u00f8de personers h\u00e5ndskrift.<\/p>\n

En slik ferdighet fremkom som sv\u00e6rt utfordrende, siden den impliserer b\u00e5de motoriske ferdigheter og intensjonalitet hos personen \u201din control\u201d – identisk med en avd\u00f8d.<\/p>\n

Bestermans unders\u00f8kelser<\/b><\/b><\/p>\n

Theodore Besterman var\u00a0SPR\u2019s (Society for Pschycical Resarch) unders\u00f8kelsesspesialist p\u00e5 denne tiden. Besterman og hans kone tilbrakte mesteparten av juli 1932 p\u00e5 familien Dahl\u2019s feriested i Norge. De var imponert over Ingeborgs ferdigheter og hadde ogs\u00e5 seanser alene med henne. Sentralt redskap ved disse seansene var et Ouija-bord (tavle merket med bokstaver og andre tegn, brukt under seanser for \u00e5 motta budskap fra avd\u00f8de). Besterman observerte Ingeborg som frakoblet den ytre verden, samtidig som hun ved bevegelser, ansiktsuttrykk og tale vitnet om noe som kunne oppfattes som n\u00e6rv\u00e6r fra hennes avd\u00f8de br\u00f8dre.<\/p>\n

I fortsettelsen tok Besterman for seg \u201dboktesten\u201d. Denne gikk ut p\u00e5 \u00e5 plassere ni nylig innkj\u00f8pte b\u00f8ker utover p\u00e5 et bord. En bok ble valgt ut, uten at den ble \u00e5pnet. Etter flere seanser begynte Ingeborg \u00e5 referere fra boken, omtrent ordrett, fra et sidetall hun oppga.Hun hadde ikke hatt noen mulighet for \u00e5 kunne gj\u00f8re seg kjent med innholdet, hvilket ei heller de \u00f8vrige tilstedev\u00e6rende hadde, idet boken utenom testene ble tatt i forvaring av Besterman. De tilstedev\u00e6rendes konklusjonen var at en paranormal forklaring var h\u00f8yst sannsynlig.<\/p>\n

D\u00f8dsforutsigelsen<\/b><\/b><\/p>\n

En venninne av Dahl, Astrid Stolt-Nielsen, som var skeptisk til mediumskap, deltok i en seanse p\u00e5 familien Dahls feriested sommeren 1933, da hun mottok et budskap via Ingeborg. Budskapet ble sagt \u00e5 skulle komme fra Astrid Stolt-Nielsens avd\u00f8de datter. Kanskje som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overvinne Stolt-Nielsens skepsis og som et ytterligere bevis, fortalte \u201d\u00e5nden\u201d via Ingeborg s\u00e5 til Astrid Stolt-Nielsen at et kodet budskap ville bli formidlet via et Ouija-bord (se ovenfor), og at dette budskapet ville v\u00e6re et overbevisende bevis p\u00e5 liv etter d\u00f8den. Overensstemmende med denne instruksen ble budskapet mottatt og beholdt i kodet form, lagt i en konvolutt, som deretter ble forseglet. Ingeborg sa etter \u00e5 ha kommet tilbake til normal bevissthet at hun ikke husket noe i det hele tatt av budskapet. Ikke desto mindre la hun til en korreksjon av budskapet, som \u201d\u00e5nden\u201d \u00f8nsket foretatt.<\/p>\n

Noen m\u00e5neder etter dette mottok Christian Apenes (byfogd Dahl\u2019s sekret\u00e6r) ved en annen seanse med Ingeborg et hemmelig budskap via \u00e5nden \u201dRagnar\u201d (en av Dals avd\u00f8de s\u00f8nner) om at dommer Dahl kom til \u00e5 d\u00f8 ved slutten av det kommende \u00e5r.Apenes holdt dette dystre budskapet for seg selv, idet han noterte at Ingeborg syntes \u00e5 v\u00e6re uvitende om det. Flere og tilsvarende budskap fulgte i tiden som kom. Disse budskapene fikk en meget sterk forutsigelseskvalitet da dommer Dahl faktisk d\u00f8de, tilsynelatende i en drukningsulykke. \u201dStolt-Nielsen budskapet\u201d ble s\u00e5 \u00e5pnet i vitners n\u00e6rv\u00e6r og inneholdt f\u00f8lgende forutsigelse: \u201dI august 1934 vil ordf\u00f8rer Dahl miste livet i en ulykke \u201d.<\/p>\n

Ingeborg var eneste vitne til sin fars d\u00f8d. Forut for dette fikk han krampe og ropte til Ingeborg, som fikk ham i land, men da var opplivningsfor\u00f8k forgjeves.<\/p>\n

Mange spiritualister begynte etter dette \u00e5 betrakte forutsigelsen som et overbevisende bevis p\u00e5 forekomsten av spirituell kommunikasjon. Som respons p\u00e5 dette startet journalister, psykiatere og jurister en aviskampanje om faren \u2013 slik de s\u00e5 det \u2013 ved makabre og selvoppfyllende d\u00f8dsforutsigelser. Kontroversen ble spesiell fordi mediet Ingeborg, som hevdet \u00e5 ha v\u00e6rt i ufrivillig transe, ikke kunne holdes juridisk ansvarlig for det som hadde hendt. Det hele toppet seg ved at Ingeborg ble beskyldt for \u00e5 ha hadde forvoldt sin fars d\u00f8d. Ingeborg ble sterkt st\u00f8tt av dette og forlangte en offentlig h\u00f8ring, som ble holdt i februar 1935. H\u00f8ringen ga som resultat at man ikke fant \u00e5 kunne trekke Ingeborgs versjon av ulykken i tvil.<\/p>\n

Den velkjente Johan Scharffenberg hadde imidlertid en helt annen oppfatning og beskyldte Ingeborg for falskspill og for direkte eller indirekte \u00e5 ha v\u00e6rt ansvarlig for farens d\u00f8d. Den offentlige opinion tok imidlertid part for familien Dahl.<\/p>\n

Dette forandret seg imidlertid i august 1935, da dommer Dahls kone Dagny, som var bykasserer i Fredrikstad, ble holdt ansvarlig for et st\u00f8rre underskudd i bykassen. Skj\u00f8nt bel\u00f8pet ble dekket inn, inviterte dette til nye spekulasjoner om omstendighetene omkring hennes manns d\u00f8d.<\/p>\n

10. september 1935 begikk Dagny Dahl selvmord. Hun etterlot seg et dokument som fortalte at hun s\u00e5 seg som eneansvarlig for bykassens underskudd, idet hun hadde l\u00e5nt penger for \u00e5 dekke l\u00f8pende utgifter, og uten at noen fra den \u00f8vrige familie hadde hatt noe som helst kjennskap til dette.Etter dette ble imidlertid Ingeborg allikevel formelt anklaget for mord. En \u00e5relang og omfattende rettssak fulgte, med 80 vitner, en psykiatrisk rapport p\u00e5 500 sider, en politirapport p\u00e5 300 sider, samt opptegnelser fra i alt 1503 seanser.<\/p>\n

Anklager om dokumentfalsk<\/b><\/b><\/p>\n

Etter fru Dahls d\u00f8d fikk politiet tillatelse til \u00e5 ransake familiens hjem i Oslo. 86 brev ble beslaglagt for rettslig etterforskning. Noen ble funnet \u00e5 ha v\u00e6rt \u00e5pnet og limt igjen, mens andre var klusset med. Andre var limt s\u00e5 kraftig igjen at de var umulige \u00e5 \u00e5pne uten r\u00e5 bruk av makt. Ingen brev hadde Ingeborgs fingeravtrykk. Det ble ikke sjekket for fingeravtrykk fra andre familiemedlemmer eller seansedeltagere.<\/p>\n

Fokus skiftet n\u00e5 til \u00e5 sjekke om noen av Ingeborgs \u201dspirituelle brev\u201d var blitt produsert i bedragersk hensikt. Man kom ikke til noen klar konklusjon.<\/p>\n

I kontrast til beskyldningene, fremkom imidlertid et klart bilde av Ingeborg som et \u00e6rlig og rettskaffent menneske med integritet, og som imponerte retten ved sin ro i forhold til livets harde realiteter. Hun fikk blant annet moralsk st\u00f8tte b\u00e5de fra sin advokatforlovede samt fra sin tidligere mann.<\/p>\n

Rettens unders\u00f8kelser om omstendighetene rundt Dahls d\u00f8d<\/b><\/b><\/p>\n

Konkurrerende \u201dnormale\u201d forklaringsalternativer n\u00e5r det gjaldt seanseforutsigelsen var at Dahl enten hadde beg\u00e5tt selvmord under p\u00e5virkning av hintene han hadde f\u00e5tt fra Ingeborg, eller alternativt at hun hadde myrdet sin far i en transetilstand, eller i normal sinnstilstand med sikte p\u00e5 \u00f8konomisk vinning, eller for \u00e5 f\u00e5 ber\u00f8mmelse for sin forutsigelse.<\/p>\n

Man fant ikke noe direkte bevis for mord. Man fant heller ingen grunn til \u00e5 betvile at Ingeborg ikke hadde gjort sitt ytterste for \u00e5 redde faren.<\/p>\n

Dahls kone hadde riktignok innr\u00f8mmet at Dahl nok kunne ha hatt kjennskap til hintene om sin mulige d\u00f8d, uten at han hadde latt dette g\u00e5 inn p\u00e5 seg.Ingen av vitnene vurderte selvmord som sannsynlig.<\/p>\n

Ingeborgs p\u00e5stander om sine paranormale evner ble neglisjert.<\/p>\n

De sp\u00f8rsm\u00e5l som i stedet ble reist var: Kunne hun ha myrdet sin far i en alternativ sinnstilstand? Eller kunne Dahl ha beg\u00e5tt selvmord p\u00e5virket av de hint han hadde f\u00e5tt fra seansene?<\/p>\n

Psykiatrisk og\u201d kriminalteknisk\u201d rapport<\/b><\/b><\/p>\n

Et av vitnene innkalt som ekspert var den velkjente Harald Schjelderup, som ikke minst hadde sterk interesse for parapsykologi. Schjelderup hadde v\u00e6rt vitne til to av Ingeborgs seanser, og han beskrev henne i to sinnstilstander: Den f\u00f8rste som en s\u00f8vnlignende transe som lignet den han hadde observert hos andre medium og som han betraktet som en form for selvsuggesjon. Den andre tilstanden beskrev han som s\u00e5kalt v\u00e5ken transe, og den var etter hans syn en blanding av skuespill og hysteri. Det var under en slik tilstand at Ingeborg hadde oppf\u00f8rt seg p\u00e5 en barnlig m\u00e5te, og kunne se og kommunisere med sine br\u00f8dre (se foran). Schjelderup forklarete fenomenet som dr\u00f8mmelignende representasjoner som p\u00e5virket den \u201dv\u00e5kne tilstand\u201d og for\u00e5rsaket en \u201dhysterisk\u201d tilstand.<\/p>\n

En psykiatrisk\/kriminalteknisk rapport konkluderte slik: Ingeborg viste ingen tegn til mental ubalanse. Transetilstanden synes genuin. Kontrollen rundt en del hendelser syntes \u00e5 ha v\u00e6rt mangelfull. Noen bar preg av triksing, for eksempel hvordan h\u00e5ndskrevne brev fra \u201d\u00e5nden mrs. W.H.Lipscomb\u201d var fremkommet. Under \u201dPlanchette-seansene\u201d, hvor \u201dLudvig\u201d tr\u00e5dte fram, syntes \u201dLudvig\u201d \u00e5 ha utviklet sin egen identitet, og ikke n\u00f8dvendigvis som noen representasjon av den d\u00f8de Ludvig. Hintene som fremkom om Dahls fremtidige d\u00f8d kunne ha p\u00e5virket ham negativt. Ingeborgs mentale tilstand ved Dahls drukning kunne ha v\u00e6rt uklar.<\/p>\n

Sluttresultat og tiden etterp\u00e5<\/b><\/b><\/p>\n

Anklagene ble droppet og Ingeborg ble l\u00f8slatt h\u00f8sten 1936. Publisiteten rundt saken hadde imidlertid en \u00f8deleggende effekt p\u00e5 psykisk forskning i Norge, siden det paranormale ikke lot seg skille fra det spirituelle, og som n\u00e5 ble assosiert med bedrageri og til og med selvmord.<\/p>\n

Norsk Selskap for Psykisk Forskning i Norge mistet en stor del av medlemstallet og m\u00f8tevirksomheten l\u00e5 nede i to \u00e5r. I 1957 skrev Thorstein Wereide en artikkel \u201dMedium eller morder\u201d, hvor han sterkt hevdet Ingeborgs uskyld. Hans syn var at ekstraordin\u00e6re fenomener i psykisk forskning ikke burde publiseres, p\u00e5 grunn av at de ikke ble tolerert av samfunnet.<\/p>\n

Som Besterman, uttrykte han motvilje mot at \u201dnormale\u201d hypoteser kunne v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 forklare hvordan \u201dtyngre\u201d eller \u201duforklarlige\u201d fenomener utspilte seg.<\/p>\n

Ekspertene observerte riktignok de \u201dtyngre fenomenene\u201d, men underkjente disse og puttet de i samme sekk som andre motoriske ferdigheter, som for eksempel ferdighet i \u00e5 spille musikk uten noter.<\/p>\n

Ingeborg d\u00f8de i 1977, 82 \u00e5r gammel. I sine senere \u00e5r hadde hun ikke noe \u00e5 legge til eller endre i sin beretning om sin uskyld.<\/p>\n

Konklusjoner fra denne historien<\/b><\/b><\/p>\n

Det er ikke vanskelig i dagens samfunn \u00e5 forst\u00e5 hvordan en slik rettssak i tredve\u00e5rene kunne oppta en s\u00e5 sentral plass i offentlig debatt.Det som fremfor alt bidro til den store interessen var hvordan materialistisk og spiritualistiske livssyn kolliderte.<\/p>\n

I en slik atmosf\u00e6re er det interessant \u00e5 observere hvordan tilsynelatende objektive materielle bevis blir et redskap for \u00e5 undertrykke ekspertvitnem\u00e5l. I dette tilfelle skulle man kanskje ha ventet at rettsakt\u00f8rene ville ha s\u00f8kt \u00e5 teste hennes p\u00e5beropelse av psykiske talenter, men dette ser ikke til \u00e5 ha v\u00e6rt av interesse overhodet. Etter \u00e5 ha funnet bevis p\u00e5 bedrageri i form av \u00e5pnede konvolutter, syntes alle ressurser \u00e5 ha blitt rettet mot \u00e5 finne \u201den naturlig forklaring\u201d p\u00e5 n\u00f8yaktigheten av d\u00f8dsforutsigelsen. Dette er beklagelig, ettersom senere eksperter har vist hvordan automatskrift noen ganger kan v\u00e6re uttrykk for\u00a0ESP\u00a0(Extrasensory Perception).<\/p>\n

Et seri\u00f8st eksperiment (Besterman) synes \u00e5 ha blitt sabotert av for d\u00e5rlig sikkerhet rundt gjennomf\u00f8ringen, ved at den intenderte ramme rundt fors\u00f8ket med sitat skjult i en av ni b\u00f8ker ikke ble s\u00e5 strikt overv\u00e5ket som man var blitt enige om, og dermed forringes validiteten av et i og for seg overbevisende resultat.<\/p>\n

Det er mulig at det kan ha v\u00e6rt en samforst\u00e5else mellom far og datter.Dahl ble etter hvert s\u00e5 overbevist om sine avd\u00f8de s\u00f8nners liv \u201dp\u00e5 den andre siden\u201d at han kan ha sett det som sin oppgave i livet \u00e5 overbevise andre, rettmessig eller ved falskneri, eller til og med ved \u00e5 bruke sin egen d\u00f8d.<\/p>\n

Men det finnes kanskje en mer forst\u00e5elig forklaring: Han var eldre og lange sv\u00f8mmeturer var kanskje risikofylte.Det som imidlertid fortsatt er bemerkelsesverdig er at Ingeborgs brev fra dagene f\u00f8r hendelsen indikerer en forutsigelse av noe fryktelig.<\/p>\n

Imidlertid er det selv med n\u00e5tidens distanse i tid i forhold til disse hendelsene vanskelig \u00e5 trekke noen faste konklusjoner ut over de som trekkes i den psykiatriske rapport (se ovenfor). Noen slike er imidlertid opplysende. Harald Schjelderup som ekspertvitne beskriver transetilstandene som en form for autohypnose og en form for rollespill med en \u201dhysterisk splitt\u201d i personligheten. Den psykiatriske rapport beskriver ogs\u00e5 autohypnose og en regressiv form for transe.Rapportene viser konsensus i beskrivelse hva som var \u201dobserverte tilstander \u201d og som n\u00e5 ville blitt kalt dissosiative tilstander.Dissosiasjon er imidlertid ikke n\u00f8dvendigvis noen patologisk tilstand.<\/p>\n

Legger man et moderne perspektiv p\u00e5 Ingeborgs tilfelle, er det verdt \u00e5 legge merke til at Ingeborgs skolepapirer beskriver henne som opptatt av dagdr\u00f8m. Tonje Mehren, som skriver historien til Norsk Selskap for Psykisk Forskning (n\u00e5 NPS), beskriver det \u201detterlivet\u201d familien Dahl trodde p\u00e5 som et hinsidig sommerland der man var kvitt dagliglivets bekymringer, og med full bevegelighet mellom forskjellige sf\u00e6rer, hvor de avd\u00f8de br\u00f8dre kunne reise til og fra. Mehren fortsetter: \u201dDen h\u00f8yeste sf\u00e6ren de bes\u00f8kte illustrerer tydelig mellomkrigstidens samfunns- og vitensideal. Ludvig kalte denne sf\u00e6ren for \u201dVidenskapens, opfindelsernes og den fuldkomne tekniks sf\u00e6re.\u201d\u201d Kultursosiologisk sett kan et mediumskap nettopp i denne tiden ha gitt Ingeborg en viktig rolle som medium, ikke bare i hennes fars \u00f8yne, men ogs\u00e5 i h\u00f8yere samfunnssirkler i Oslo.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Das Norwegische Medium Ingeborg Dahl. (Copyright unbekannt) Journal of the Society for Psychical Research, Volume 72.3, Number 892, July 2008, 164-179 THE INGEBORG DAHL CASE REVISITED Adrian Parker and Annekatrin Puhle Der Original-Text ist auf Englisch (klicken Sie bitte auf “Englisch” rechts oben). Hier ist die norwegische \u00dcbersetzung: Parapsykologiske Notiser nr 67 2009: Tilfellet Ingeborg […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-105","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/105","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=105"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/105\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1542,"href":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/105\/revisions\/1542"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/annekatrinpuhle.de\/blog\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=105"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}